Barnets vesen

Barnet som sansende vesen

Sansning, rytme og etterligning/forbilder betraktes som grunnlag for all læring og vekst i den første 7-årsfasen i barnets liv. Dette får omfattende konsekvenser for det praktisk-pedagogiske arbeidet i en Steinerbarnehage. Det er å betrakte som grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid og er vårt utgangspunkt for valg av arbeidsmåte, organisering og vurdering.

Sansing/sanseopplevelser og erfaringer

Førskolebarnet tar på en aktiv og tillitsfull måte i mot verden. Sanseinntrykkene treffer barnet og forplanter seg gjennom hele organismen, hvor hele kroppen er å regne som et sanseorgan. Arten og mengden av sanseinntrykk er av den største betydning for den fysiske, emosjonelle og intellektuelle utvikling. Her ligger årsaken til at vi legger så stor vekt på å gi barna varierte sanseopplevelser av høy kvalitet. Sansene blir også næret og stimulert gjennom utformingen av det fysiske miljøet i barnehagen, de daglige praktiske og kunstneriske virksomheter, tilrettelagte muligheter for lek og i tilknytning til års- og høytidsfestene. At barnet er omgitt av skjønnhet og ro, ikke rot eller for mye støy gir mulighet til ål hengi seg til en opplevelse med inderlighet. Da er det avgjørende å ikke bli avbrutt av de voksnes begeistring, forstandsmessige forklaringer og faktaopplysninger

Barnet som etterliknende vesen

I det lille barnet lever det en medfødt evne til å oppdage og etterlikne den verden som det er en del av. Det har i utgangspunktet ful tiltro til de vokse og ønske ubevisst å bli som de. Det de voksne står for og det de gjør, tar barnet opp i sin egen lek. Derfor har det mye å si at de voksne holder på med meningsfulle gjøremål, når de er sammen med barnet. I Steinerbarnehagene legger vi vekt på at det skal foregå en del «voksen-arbeid» rundt barnet og sammen med barnet, slik som det også er naturlig i hjemmet. Vi lager mat, baker brød, vasker, stryker tøy, raker, rydder og reparerer leker. Slike gjøremål nærer barnets fantasi på en god og naturlig måte og fletter seg inn i barnets lek. Vi merker ofte at barnet leker best når de voksne arbeider rundt dem og det hersker en god arbeidsatmosfære. Slik vokser barnet inn i de voksnes verden gjennom opplevelser og handling – gjennom viljen, ikke gjennom forklaringen og derved intellektet. Det hører til et senere utviklingstrinn i skolealderen.

Barnet som rytmisk vesen

Det lille barnet er helt prisgitt rytmene i dets omgivelser, naturens døgnrytme og årets gang, men også rytmer de voksne legger til rette for det. Barn gleder seg over gjentakelser og det de kan kjenne igjen. Gode og faste rytmer gjør tilværelsen for barnet forutsigbart og dermed trygg. I Steinerbarnehagen legger vi vekt på rytmiske gjentakelser uten at noe blir monotont. Livet i en Steinerbarnehage vil bestå av en daglig, en ukentlig og årlig rytme.