Årstidsfestene i barnehagen

Barnehagens årstidsfester eksisterer i bevisstheten som de synlige høydepunkt gjennom årsløpet. Festene feires forskjellig både i forhold til innhold og form, fordi de speiler den ytre natur i stadig forandring og de åndelige/spirituelle begivenheter som ligger til grunn for enhver årstidsfest. 

Mange av årets fester har en direkte tilknytning til kristendommen, slik det beskrives i Det Nye Testamente og slik det tydes av Rudolf Steiner. Mange fester har fra uminnelige tider vært en vesentlig del av vårt felles kulturmønster. Andre årstidsfester finner sitt tema i naturens skiftning. 

I steinerbarnehagen impulseres disse høytidene gjennom antroposofien og forvandles på en slik måte at de kan synke inn i barnets bevissthet. innholdet i årstidsfestene er ikke noe vi snakker med barna om intellektuelt, men ut fra eventyrfortelling og ringlek gir vi barna mulighet til selv å skape sine bilder. 

Høsttakkefesten

Forberedelsene til festen starter allerede om våren, da vi sår korn og grønnsaker i hagen. På denne måten kan vi følge veksten og prosessen fram til vi selv kan høste inn. Kornet tørker og tresker vi og maler det til mel. Grønnsakene bruker vi i matlagingen utover høsten. Vi koker saft av det som blir til overs av frukten vår, vi plukker blomster og urter. Vi tar virkelig for oss av det naturen gir. 

På selve festdagen bringer barna med litt frukt og grønnsaker, og vi lager et stort festbord, pynter med blomster og baker brød av kornet vi har malt. I ringen synger vi om hvordan bonden arbeider, og vi arbeider med ham i sangene og bevegelsene. Vi har vers og sanger om det å plikke bær og frukt. Alt vi gjør i barnehagen er nå rettet mot de gavene naturen gir oss. 

Sankt Mikaelsfesten

St. Mikaels dag er 29. september. Fra gammelt av var dette en stor høytidsdag og dette er en tradisjon vi ønsker å ta vare på. St. Mikael står for oss som et symbol på mot og kraft, og det er kampen mellom det gode og det onde som er utgangspunkt for denne tiden og festen. 

Vi trenger kanskje å styrke oss litt ekstra før mørketiden kommer, og like viktig er det at barna får ta opp i seg og kjenne på sitt eget mot og kan møte dragen som i mikaelslegenden står som bilde på det onde. 

Vi forteller om legenden om St. Mikael og ridder Georg som bekjemper dragen. For mange voksne høres dette kanskje sterkt ut, men i og med at det fortelles muntlig uten billedbruk, får barna mulighet til selv å lage bilder inne i seg. Disse bildene er aldri sterkere enn det barnet selv kan tåle. På selve festdagen baker vi St. Mikaelsbrød, formet som sverd, og i ringen får barna St. Mikaelsbånd på hodet, som de kan ta med hjem. Vi opplever mange ekte Mikaelsriddere i barnehagen i denne tiden. 

Lanternefesten

Nå er vi virkelig på full fart inn i mørketiden. Derfor trenger vi lys som kan brenne for oss i mørket. Men viktig er det også å kjenne at vi har våre egne lys inni oss som lyser for oss og viser vei. 

I god tid før festdagen begynner vi å lage lanterner i barnehagen. i eventyrstunden fortelles legender og fortellinger om St. Martin, en from og edel mann som hjalp andre mennesker i nød. Det fortelles også folkeeventyr med de samme elementene. I ringen synger vi lanternesanger. 

Selve festdagen, St. Martings-dagen, er 11. november. Dette er en fest som også foreldre og søsken blir invitert til å være med på. Vi møtes i barnehagen om kvelden til en lanternefortelling. Deretter går vi ut i mørket for å lyse opp med lanternene våre mens vi synger lanternesanger. 

Adventshaven

Adventstiden er den stille forventningens tid. i barnehagen innleder vi adventstiden med Adventshagen. I eurytmisalen på skolen har vi laget en stor spiral av granbar. innerst i spiralen brenner et lys, ellers er alt mørkt. På forhånd har vi pusset røde epler i barnehagen, og nå får barna et eple hver med et stearinlys i. Dette tar de med seg inn i midten av spiralen, tenner så sitt eget lys og setter det fra seg på vei ut av spiralen. Mens barna går, synger vi julesanger. Rommet blir etter hvert forvandlet til et vakkert lyshav. Når alle barna har fått tent sitt lys, trekker vi oss stille ut mens lysene får fortsette å brenne. Her ønsker vi å skape en stemning som alle kan ta meg seg i hjertet videre inn i adventstiden. 

Hellig Tre Kongersfest

Når barna kommer tilbake etter jul, fortsetter fortellingen om Jesus-barnet. Det er nå de tre hellige konger kommer og bringer sine gaver. Vi tenner hellige tre konger lys, og med dette klinger julen ut.

Karneval

Dette er en fest hvor det er gjort ekstra plass til tøys og spillopper. Festen holdes i midten av februar, ved innledningen til fastetiden. På selve festen velger vi som regel et tema, det kan vøre sirkus, eventyrslott, eventyrskogen eller lignende. 

Når barna kommer, er de ferdig utkledd, og festen er i gang. I ringen har vi tullevers, og i eventyrstunden forteller vi noe spøkfullt og morsomt. Det er også masse godt å spise denne dagen, som for eksempel kaker og boller, frukt og rosiner, popcorn og kjeks. 

Karnevalet feires i forbindelse med fastelavn, og da hører fastelavnsboller og krem med. Vi pynter dessuten med fargerike fastelavnsris.

Påskefesten

I motsetning til julefeiringen, hvor vi feirer livets begynnelse, står påsken for oss som symbol på livets slutt, men samtidig også på oppstandelsen. 

Så billedlig vil vi ikke gjøre det for barna, derfor tar vi fram naturens egen oppstandelse og oppvåkning som det viktigste i tiden framover. Solen som nå kommer sterkere og sterkere, står for oss som et symbol på sjelens glede. 

I god tid før påske sår vi hvetekorn, påskegress, i små krukker. Vi lager små, gule påskekyllinger og påskeharer i ullgarn eller ull. Barna har med utblåste egg hjemmefra som vi maler og penger opp til et påsketre.

Kyllingen og egget står også som et bilde på naturens oppstandelse, det nye liv. Påskeharen er symbol på fruktbarhet. 

Selve festdagen pynter vi med gult og grønt i barnehagen, gult for å feire solen og grønt for å hilse alt det nye, spirende velkommen. Vi baker flettebrød, leter etter påskeegg og gjør litt ekstra ut av måltidet denne dagen. 

Pinsefesten

Pinsen er sterkt forbundet med lys og luft. i barnehagen lager vi pinsefugler av papir og silkepapir i forskjellige farger. Fuglene får henge i en tråd og blir festet til en pinne, og så får barna løpe ut med dem i friluft. 

Dagen før pinsefesten, pynter vi barnehagen med bjørkeløv og pinsefugler. i ringleken samles vi på tunet oog leker at vi er duer som flyr ut i den vide verden, og i eventyrstunden fortelles det eventyr med pinsemotiv i seg, for ekempel om Askepott.

Sommerfesten

Denne festen faller rundt den siste dagen før sommerferien. Barn og voksne bringer denne dagen med blomster til barnehagen, som vi pynter med. Nå hyller vi sommeren og den lyse årstid. 

Foreldre blir invitert til slutten av dagen, og vi synger, spiser og hygger oss sammen. 

Dette er dessuten en dag hvor det gjøres litt ekstra stas på de eldste barna som nå skal gå videre til skolen.

Før vi ønsker hverandre en riktig god sommer og går hvert til vårt, får barna utdelt mapper med tegninger og malerier som de har laget gjennom året.